Roturen

Da er det gått to uker siden vi krysset mållinjen, turen har sunket litt mer inn og hverdagslivet er tilbake for fullt. Her kommer noen linjer om hvordan jeg, Bård, opplevde turen.

Jeg har alltid vært glad i friluftsliv og turer av forskjellig slag. Denne turen ble den lengste og seigeste så langt. Men det er sånn at når en er godt forberedt og en tur er gjennomtenkt, så blir ikke avstanden fra hvordan en ser for seg turen på forhånd, og hvordan den blir i virkeligheten så stor. Denne turen hadde jeg og vi tenkt mye igjennom og det ble veldig likt det jeg hadde forestilt meg. Jeg tippet hele tiden at vi kom til å bruke fem uker på turen, bommet med 12timer…

Når jeg tenker tilbake på de fineste øyeblikkene, så tenker jeg på nattøktene på Helgelandskysten. Når det var havblikk, midnattsol og godt driv i båten. Husker vi nærmet oss Kunna litt sør for Bodø, Vegar slapp uti snøret og det var torsk på alle krokene på pilkesnøret. Fantastisk!

De mindre fine øyeblikkene var når vinden og bølgene ikke ville vår vei. Særlig den første biten av turen var litt vrien. Det ble faktisk aldri verre på turen enn de forholdene vi hadde i sør. Etter et par dager lurte jeg virkelig om jeg var dum i hodet som la ut på en sånn tur, sjøsjuk som jeg så lett blir. Når en sitter i “ronjo” og spyr etter to dager så kan en jo begynne å lure. Men det ble kun mat til sørlandskrabbene fra meg, etter dette var det kun ved et par anledninger til jeg ble småkvalm.

Humøret svingte litt i takt med vær og værmeldinger. Når det var gode meldinger var vi i fyr og flamme og ankomsttidspunkt ble fort fremskyndet og vi kunne se for oss Alfred komme oss i møte med fiskebåten og alt var idyll. Det motsatte når været kranglet. Vi endte opp en ettermiddag i Trøndelag på en skikkelig kjip, flat og forblåst plass. Været var for heftig for roing og værmeldingene sa at vinden skulle vare i hele tre dager til, kanskje mer.  Helt fantastisk… Det var her vi lærte oss dette med at nordavinden legger seg om natten. På nettene ble det blikk på havet selv om det blåste kraftig midt på dagen. Dette var det lokale båtfolk som kunne fortelle oss og ikke værmeldingen. Nyttig lærdom underveis. Heretter ble vi flinkere til å ro når det var forhold og hvile når det ikke var det. Derfor ble noen av etappene såpass seige, men hvilen ble tatt igjen når vinden økte. Naturens egen intervalltrening.

Er veldig fornøyd med mange ting på turen. Vil trekke frem båten som Egil Meland laget til oss, den var ypperlig for formålet og jeg følte meg trygg ombord. Også sleidesystemet og svivler\konkurranseårer fungerte utmerket, vi hadde verktøy med oss, men fikk aldri brukt for det. Ingen utstyrsproblemer må kunne sies å være suksess! Daniel Lilletvedt Berge, en gammel kamerat i fra romiljøet, nå fysio i Horten og for Olaf Tufte holdt kroppene våres fri for betennelser og andre ulumskheter når det begynte å “onte” seg litt her og der. Dette var i begynnelsen av turen, etterhvert gikk alle slike ting helt vekk, iallefall hos meg. Føler meg priviligert som har helse og evne til å kunne gjennomføre en slik tur, og at jeg har ”stayer-evne” når kroppen blir sliten og en kun har lyst til å krype til køys. Vi “døgnet” flere ganger og når tusser og troll våknet oppi fjellsiden og når jeg såg et trafikklys nedi vannet var jeg bra trøtt. Duppet av et par ganger mens jeg satt og rodde, det var spesielt.

Så når jeg nå sitter i sofaen to uker etter, så syns jeg at turen ble som forventet sett fra min side. Hadde sett for meg litt mer fisking, men er forsåvidt glad vi flyttet “alt” av fokus over på fremdriften.

Vil takke alle som har bidratt med ett eller annet i forbindelse med turen, listen er lang og vi har ikke glemt dere!!

Vil spesielt takke Egil for en kongebåt!(løp og kjøp-er til salgs)! og Alfred Karlsen for å ha gjort målpasseringen til slik en seier, skikkelig betryggende å ha han ved Nordkapp! Fantastisk å komme inn i sjøboden hans og varme oss og ta en dusj etter fire uker uten.

Takk til Anders Engelstad for en fantastisk nettside! Vi har fått så mye skryt for siden at du ville blitt flau hvis du visste det. Det er helt sant. Den har gjort det lett for familie og andre til å følge oss underveis, og vært inspirerende å lese når vi kom frem etter endt ro-økt.

Takk til Tor og Vegar, to seige turkamerater!

Men aller mest – Stine! Jento mi! Tusen takk for at jeg fikk lov til dette, skal gjøre det du sier ja… Vi fikk 1,5 dager ferie sammen i år, den ene dagen jobbet du om kvelden og. Vi skal nok ta det igjen:)

Kom dere ut i naturen folkens:)

Bård Alfred Monsen