Roturen

Då er vi fremdeles på hytten til Tor og venter på at Vegaren skal kvikne til igjen. Bård og Tor er veldig klar for å dra videre, og det var planen å dra videre igjen allerede i kveld. Men det blir vanskelig når Vegar er såpass pjusk som han er. Vi har dermed besluttet å vente til i morgen kveld før vi ror videre. Men da ror vi uansett, håper han er bedre til dess.  Vi har iallefall fått rikelig med hvile, god mat og glimrende bevertning av Kaj, faren til Tor her på Skjærstad i Kasfjorden litt nordvest for Harstad. Vi anbefaler alle som ikke har opplevd Nordnorge til å ta seg en tur når anledningen byr seg. Her er det fantastisk flott natur og mange hyggelige mennesker som snakker rett fra levra.

Det bygger seg opp en sterk rastløshet når en blir liggende for lenge et sted, enten det er pga umulige vindforhold eller som nå, sykdom. Skal vi klare å nå målet på en så drøy tur så må det nødvendigvis være fremdrift i båten. Tor har et bryllup han skal i den 25.juli, så vi må klare det innen klokken 19.00 den 24. ellers må Bård og Vegar vente i to nye dager før vi kan ro resten. Det hadde vært kjipt. Nå begynner tidevannet for alvor å spille en rolle og vi håper på å kunne ro når det er best strømforhold. Det er dette som har vært planen hele tiden, men pga vinden har vi måttet ro om natten selv med strømmen imot.

Men vi må gjøre det beste ut av situasjonen og feite oss godt opp før langspurten sitter inn. Med Cola, øl og flesk på grillen skal det la seg fint gjøre. Det blir fort bare Real turmat og skiver med peanøttsmør igjen, det er vi passelig lei av. Enn så lenge så koser vi oss her på idylliske Skjærstad ett døgn til.